Kunst og handel. Disse to begrepene anses å være kontroversielle av mange kunstnere, og de er ikke sikre på hva de betyr. Kanskje det kan være fordi et kunstobjekt aldri skal skapes kun for profitt, men fordi det "må" skapes. Denne trangen for å skape oppfordrer kunstneren, som til tider til og med motstår den, fordi den dukker opp med all sin kraft i ham / henne. Den kjedelige hverdagen blir en mindre når verket bryter vei time for time, så er det gjort. En veldig spesiell belønning følger. Kan det være noe vakrere enn å få selvinnsikt? Å ha skapt noe som kommer fra dypt der inne, og takket være et visst talent, har nå sett dagens lys? Noe som i det minste er nær den åndelige lykke? Hvorfor skal man holde dette verket tilbake fra andre mennesker som kanskje også liker det og er for glade for å gå i dialog med kunstneren og hans arbeid?